Om kirkeåret

Jesu liv gjorde inntrykk. Samme hva man tror om han, teller vi den dag i dag årene etter hans fødsel. Vi snakker om en tid "før Kristus" og en "etter Kristus".

Kirken har i tillegg en egen årskalender preget av Jesus. Denne kalenderen kalles bare kirkeåret, og kan være litt innviklet. Året følger Jesu liv og gjerning i den rekkefølgen som evangeliene forteller om. De ulike tidene i kirkeåret er markert med ulike farger, fire forskjellige:

• Fiolett - symboliserer kamp, oppgjør og sorg
• Hvitt - symboliserer glede, fest og renhet
• Rødt - symboliserer Ånden (ild) og offer (blod)
• Grønt - symboliserer vekst og liv

Advent

Kirkeåret starter ikke 1. januar, men 1. søndag i advent. Advent betyr ankomst og er en forberedelsestid for å ta i mot Jesus. Det er to ankomster det fokuseres på. Den første er da Jesus kom som et lite barn. Og den andre er da Jesus skal komme igjen for å skape en ny jord.

Farge: Fiolett, fordi forberedelsestiden også handler om kamp og oppgjør.

Jul

Jesu fødsel feires. Da peker kirkeårets bibeltekster på hva det vil si at Gud ble menneske gjennom sin Sønn, Jesus Kristus.

Farge: Hvitt, fordi det er en av kirkens største fester.

Åpenbaringstiden
Kommer etter jul og strekker seg over fem-seks uker. Hovedtemaet i åpenbaringstiden er hvem Jesus er, og hva han betyr for menneskene.

Farge: Grønn.

Fastetid

Tiden før påske. Dette er en forberedelsestid da vi minnes Jesu vandring opp mot Jerusalem der påskens drama utspilte seg. Noen velger å avstå fra mat, TV og andre ting for å ha større oppmerksomhet på Gud. I fastetiden, nærmere bestemt ni måneder før jul, kommer Maria budskapsdag, som feires til minne om at Gud valgte ut Maria som mor til Jesus.

Farge: Fastetiden generelt er fiolett, men Maria budskapsdag er hvit.

Påske

Den eldste, og kanskje den største høytiden. Hver dag i denne uken har sin egen historie, før det drar seg til mot slutten: Påskeuken starter med Palmesøndag som markerer Jesu inntog (ridende på et esel) i Jerusalem. Skjærtorsdag innstiftet Jesus nattverden. Langfredag minnes vi Jesu korsfestelse og død. Påskeaften er den stille dagen, da Jesus lå i graven. Søndagen, påskedag, topper det seg: Dette er kirkas største festdag. Da feires det at Jesus beseiret døden og at han lever i dag. Påsken kommer på forskjellig tid, hvert år. Det er fordi den feires etter jødenes kalender, som styres av månen. Påskedag kommer på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

Farge: Fiolett fram til påskeaften, hvitt på påskedag

Tiden etter påske...

...heter bare tiden etter påske. Da handler det om Jesu oppstandelse hver søndag. Men sjette torsdagen etter påskedag er også en gudstjenestedag: Kristi Himmelfartsdag, som handler om Jesu jordiske avskjed med disiplene.

Farge: Hvitt.

Pinse

Pinsedag kalles kirkens fødselsdag, og er en fest fordi Den hellige ånd ble sendt. Noe av det siste Jesus sa var: "Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere." Så kom Den hellige ånd, som er Guds ånd, den samme som var i Jesus. Da fikk vi den første kristne menighet på jorda.

Farge: Rødt, ånden, kraften og ildens farge.

Treenighetstid
Kirkeårets lengste periode som varer fra pinse, gjennom hele sommeren og høsten, fram til advent. Hver søndag i denne perioden har navn etter hvor lang tid det er siden pinsedag, (f. eks. "12. søndag etter pinse"). Da handler det om hva det er å leve et kristent liv. Noen søndager i treenighetstiden har egne navn, for eksempel Bots- og bededag og Allehelgensdag som er påfølgende søndager mot slutten av oktober. Kirkeåret slutter med den såkalte "domssøndagen".

Farge: Treenighetstiden er stort sett grønn, med unntak av noen søndager.

Kirkeåret sørger for at hele historien om Jesus fortelles og gjenoppleves hvert eneste år i kirken.

www.kirken.no